Margaret Skjelbred

Sted: Grimstad kulturhus, Galleriet
Tidspunkt: Lørdag 24. april kl 14.30
Inngang: 50 kr, enkel servering

Margaret Skjelbred er født i Stokke i Vestfold. Hun er utdannet som psykiatrisk sykepleier og har arbeidet over 20 år i helsevesenet. Sin litterære debut fikk hun i 1983 med diktsamlingen ”Det er aleine du er”. Margaret Skjelbred ble forfatter på heltid i 1990. Hun har etter hvert bak seg en litterær produksjon som omfatter dikt, romaner og bøker for barn. Hun har også vært kåsør og laget radioprogrammer for NRK. Sitt gjennombrudd fikk hun i 2004 med romanen ”Gulldronning, perledronning”. I dag er hun en prisbelønnet forfatter med lesere i tyskland, Sverige og Danmark, i tillegg til en stor leseskare her hjemme. Hennes nyeste bok er ”Mors bok”.

Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Tidspunkt: Torsdag 8. april kl 19.00
Inngang: 50 kr, enkel servering

I vår serie av Ibsen- og Hamsun-seminarer er vi kommet til Hamsun. Vi får besøk av Sigbjørn Grindheim som arbeider ved Nasjonalbiblioteket som har den største samlingen av Hamsuns brev- og manuskripter. Med utgangspunkt i denne samlingens historie  – hva Hamsun i sin tid overlot til biblioteket og om andre større gaver og kjøp – vil noen utvalgte manuskripter, brev og tegninger bli presentert og kommentert, særlig polemiske notater og manuskripter som ikke har vært trykt før. Enkelte sider av forholdet mellom Hamsun og Bjørnson vil også bli belyst gjennom noen utrykte notater.

Sigbjørn Grindheim er forskningsbibliotekar ved Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket, og cand.philol med historie hovedfag. Han har arbeidet ved Håndskriftsamlingen siden 1972, bl.a. med Bjørnsons og Hamsuns brev og manuskripter, de siste par år også engasjert i Nasjonalbibliotekets arbeid med Hamsun-jubileet og 100-årsmarkeringen for Bjørnson død.

Hanne Ørstavik kommer 13. mars

Vi er svært glade for å kunne invitere til litterær kafé i mars. Denne gangen får vi besøk av en forfatter som overrisles av superlativer om sitt forfatterskap. ”Briljant, kraftdose med litteratur, overbevisende, imponerende elegant utført litterære grep”, er alle uttalelser som er hentet fra pressen om hennes litteratur. Om romanene sies det at de er utfordrende, provoserende, komplekse og vakre.

Hanne Ørstavik har gitt ut ni romaner. Den siste kom i fjor høst og heter 48 rue Defacqz. Rakel og Paul er tvillinger, maler og arkitekt, og de bor i 48 rue Defacqz. De arbeider og kommer seg gjennom dagene, likevel lever de i en tilstand av tidløs uvirkelighet. Samtidig er jo noe virkelig, men hva, og hvordan. I følge forlaget handler romanen om kunst og arkitektur, om form, pust og kjærlighet.

Hanne Ørstavik har mottatt en lang rekke litterære priser for sine bøker, og de er oversatt til mange språk. I år er hun festspillforfatter under Festspillene i Bergen.

Tidspunkt: Lørdag 13. mars kl 14.00
Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Inngang: 50,- kr, enkel servering

Arrangør: Grimstad bibliotek

Sted: Nøgterhedens sal, Café Ibsen, Løkkestredet 7, Grimstad
Tidspunkt: Mandag 22. februar kl 19.30
Inngang: Kr 50,- med enkel servering

Liv Gade

Denne kvelden får vi besøk av noe så sjeldent som en BOKINSPIRATOR. Hun heter Liv Gade og holder til i Sandefjord. Denne gangen er det Grimstads tur. Hun skal besøke skoler og inviterer oss i den forbindelse med på et glødende foredrag. “Litteraturen løfter oss opp og fram”, sier hun, “energi, begeistring og lidenskap for litteratur - er mine våpen - og jeg bruker dem for alt de er verd!”

Hennes fordrag er på en times tid og hun vil i løpet av den tiden presentere ca. 12 bøker og lese lyrikk innimellom. I tillegg vil det bli utlodding av en eller to bøker.

Liv Gade jobber fast i ukebladet ”Familien”, som bokinspirator i Norli og i NRK radio. Hun har holdt foredrag i biblioteker over hele landet – og i 2009 gjennomførte hun 120 foredrag. Hun har også vært på frokost-TV mange ganger. Hun mottok Forlagsprisen i 2008 og er nominert til Sandefjord kommunes kulturpris for 2009.

Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Tidspunkt: Torsdag 18. februar kl 19.00
Inngang: 50,- kr, enkel servering

Professor Jon Nygaard

Årets første Ibsen-seminar vil ta for seg hvilket forhold Ibsen hadde til teater i ung alder. Vi har invitert teaterforsker Jon Nygaard ved Senter for Ibsenstudier i Oslo til å snakke om dette.

Som Ibsen-forsker har Nygaard villet legge vekt på Ibsens konkrete forutsetninger, at han ble født inn i en overklasse i Skien på kanten av denne klassens sammenbrudd og oppløsning og at han ikke startet sin kunstneriske virksomhet som forfatter, men som praktisk teaterarbeider.


Nygaard vil forsøke å problematisere at den unge apotekerlærlingen Henrik Ibsen i Grimstad, i en by uten teater og som selv antakelig aldri hadde sett en teaterforestilling i sitt liv, skulle velge å skrive et helaftens skuespill og få det innlevert ved Christiania Theater.

Den deklasserte overklassegutten fra Skien, som ifølge mytene ankom Grimstad i kjole og hvitt, men uten underbukse, hadde et sterkt ønske om å komme opp og frem og igjen bli akseptert i de beste klasser. Veien dit gikk gjennom det som fortsatt rundt 1850 var den viktigste kunstarten i offentligheten, nemlig teatret.

Jon Nygaard er professor i teatervitenskap ved Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo. Som teaterforsker har han spesielt vært opptatt av teatrets egenart som noe annet enn litteratur og at teatrets rolle i historien har vært som den første indikator på endring i samfunnet.

Mirjam Kristensen

Mirjam Kristensen har gitt ut fire romaner, men har allerede skrevet seg inn i rekken av forfattere vi kan vente oss mye av. Hun debuterte i 2000 med ”Dagene er gjennomsiktige” som hun mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden har hun gitt ut ”De som er ute i regnværet” og ”En ettermiddag om høsten”. Begge disse romanene har hun mottatt flere priser og utmerkelser for. Hennes siste roman ”Et rikt liv” fra 2009 har nominert henne til P2-lytternes romanpris og er allerede solgt til Tyskland. Hennes romaner er oversatt til tysk og fransk.

Intervjuer i møtet med Kristensen er Fred Arthur Asdal. Han er litteraturanmelder og frilansjournalist i Agderposten. Hennes siste roman vil selvsagt være den mest sentrale. En ung kvinne på sykkel blir kjørt ned av en bil, og sjåføren stikker av fra åstedet. Isak oppsøker naboen, russiske Dahlia, for han ønsker å lette sitt hjerte og bekjenne at det var han som kjørte bilen. Slik blir de to kjent og involvert i hverandres historier. Da Isak blir alvorlig syk og dør, kjenner Dahlia tyngden av en forferdelig hemmelighet hun selv bærer på. Hvordan kan hun fortelle om det som har skjedd? Hun begynner å skrive, og hun får kontakt med enka etter Isak og deres datter, men det virker likevel umulig for henne å fortelle.

Mirjam Kristensen er født i 1978 og kommer fra Lyngdal. Hun er bosatt i Kristiansand hvor hun er ansatt ved Stiftelsen Arkivet.

Tidspunkt: Torsdag 19. november kl 19.00
Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Inngang: Kr 50, enkel servering

“Men, mine damer og herrer, De må ikke derfor tro at jeg agter definitivt at nedlægge min teaterpen. Nej, den agter jeg at ty tilbage til og holdefast til det sidste. Jeg har nemlig endnu diverse galskaber på lager”.

Jan C. Frich holder foredrag om Ibsens helse

Dette uttalte Henrik Ibsen i talen i anledningen av feiringen av 70-årsdagen i 1898. I desember året etter kom “Når vi døde vågner”. Så sent som i november 1901 snakket han om å skrive et nytt skuespill, men det kom aldri noe mer, og Ibsens helsetilstand i hans siste år har derfor historisk interesse. Hvilke sykdommer lå til grunn for Ibsens sviktende helse, og hva døde han av? Hvilken behandling fikk han? Trakk han veksler på sin erfaring som apotekerlæring i sine siste år? Hvilket forhold hadde han til legene som behandlet ham?

Jan C. Frich er lege og dr.med. Han er spesialist i hjerne- og nervesykdommer, og er ansatt som forsker ved Universitetet i Oslo. Han er medlem av Den norske nevrolitterære klubb og er medredaktør for boken “På sykeleiet - sykdom og medisin i litteraturen” (2004).

Petter Hangeland leser Markens Grøde

I vår opplesningsserie ”På oppleste stier” er vi nå kommet til den romanen som skulle gjøre Knut Hamsun til nobelforfatter. I 1917 skrev han Markens grøde og tre år senere ble han innlemmet i det fornemme selskapet av vinnere av Nobelprisen i litteratur.

I Markens grøde møter vi Isak og Inger. Isak velger seg et sted i villmarken der han rydder grunnen og bygger seg en gård. Den sterke kvinnen Inger slår seg sammen med ham. Snart kommer flere til Sellanraa, for å dyrke jorden, inspirert av hva Isak har fått til.

Markens grøde (1917) er en roman som førts og fremst er lest symbolsk. Framfor å skildre samfunnet slik det er, valgte Hamsun med denne boken å beskrive samfunnet slik han skulle ønske det var.

Til å lese denne romanen har vi fått med oss Petter Hangeland. Han har i mange år undervist ved Universitetet i Agder og forløperne Kristiansand lærerhøgskole og Høgskolen i Agder. I dag er han seniorrådgiver ved universitetets avdeling for lærerutdanning. Ellers er han kjent som en dyktig revyskuespiller, visedikter og tekstforfatter. Sammen med Pål Repstad og Asbjørn Arntzen er han ansvarlig for suksessforestillingen «Den store fellesbasaren», som i flere omganger har gått for fulle hus mange steder i Agder.

Tid: Fredag 30. oktober kl 19.00
Sted: Café Ibsen, Løkkestredet 7, Grimstad
Inngang: 100 kr/50 kr for studenter
Salg av mat og drikke.

Lørdag 19.9
Kl 10.30 “Hamsuns ruslespor - brevkortet” med Bjørn Kristian Pedersen. Oppmøte ved Grimstad gamle sykehus, Frivold v 24
Kl 12.00 Åpning av kunstutstillingen “Paa gjengrodde stier - med tilbakeblikk” med Nina Sundbye og Ørnulf Opdahl, Grimstad kunstforening
Kl 14.00 Visning av stumfilmen “Markens Grøde” fra 1921, Grimstad kulturhus

Foredragsholder: Jørgen Haave, Telemarksmuseet
Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Tidspunkt: Torsdag 3. september kl 19.00
Inngang: 50,- kr, enkel servering

Oskar Mosfjelds bok Henrik Ibsen og Skien (1949) fikk hard medfart allerede da den ble presentert i doktordisputas. På tross av dette er mange av Mosfjelds myter høyst levende den dag i dag. NRKs påkostede biografiske serie ”En udødelig mann” fra 2006, gjentar ikke bare Mosfjelds myter om Ibsens barndom, men spinner også videre på usikre kilder. Jørgen Haave ved Telemark museum vil i sitt foredrag forsøke å avsløre hva som ligger bak Mosfjelds fremstilling av Ibsen.

Jørgen Haave har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, med avhandlingen Død tro: Ibsens Gengangere i lys av Nietzsches filosofi (2003). Han arbeider som stedsansvarlig ved Henrik Ibsen-museet i Skien.

]]> http://www.dby.no/?feed=rss2&p=189