Ibsen-seminar med professor i teatervitenskap Jon Nygaard, UiO

Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Tidspunkt: Torsdag 18. februar kl 19.00
Inngang: 50,- kr, enkel servering

Professor Jon Nygaard

Årets første Ibsen-seminar vil ta for seg hvilket forhold Ibsen hadde til teater i ung alder. Vi har invitert teaterforsker Jon Nygaard ved Senter for Ibsenstudier i Oslo til å snakke om dette.

Som Ibsen-forsker har Nygaard villet legge vekt på Ibsens konkrete forutsetninger, at han ble født inn i en overklasse i Skien på kanten av denne klassens sammenbrudd og oppløsning og at han ikke startet sin kunstneriske virksomhet som forfatter, men som praktisk teaterarbeider.


Nygaard vil forsøke å problematisere at den unge apotekerlærlingen Henrik Ibsen i Grimstad, i en by uten teater og som selv antakelig aldri hadde sett en teaterforestilling i sitt liv, skulle velge å skrive et helaftens skuespill og få det innlevert ved Christiania Theater.

Den deklasserte overklassegutten fra Skien, som ifølge mytene ankom Grimstad i kjole og hvitt, men uten underbukse, hadde et sterkt ønske om å komme opp og frem og igjen bli akseptert i de beste klasser. Veien dit gikk gjennom det som fortsatt rundt 1850 var den viktigste kunstarten i offentligheten, nemlig teatret.

Jon Nygaard er professor i teatervitenskap ved Senter for Ibsenstudier ved Universitetet i Oslo. Som teaterforsker har han spesielt vært opptatt av teatrets egenart som noe annet enn litteratur og at teatrets rolle i historien har vært som den første indikator på endring i samfunnet.

Ibsen-museet inviterer til et nytt seminar førstkommende torsdag. Denne gangen vil vi få besøk av medisiner Jan C. Frich som har studert Ibsens helse i hans siste leveår.

Tidspunkt: Torsdag 19. november kl 19.00
Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Inngang: Kr 50, enkel servering

“Men, mine damer og herrer, De må ikke derfor tro at jeg agter definitivt at nedlægge min teaterpen. Nej, den agter jeg at ty tilbage til og holdefast til det sidste. Jeg har nemlig endnu diverse galskaber på lager”.

Jan C. Frich holder foredrag om Ibsens helse

Dette uttalte Henrik Ibsen i talen i anledningen av feiringen av 70-årsdagen i 1898. I desember året etter kom “Når vi døde vågner”. Så sent som i november 1901 snakket han om å skrive et nytt skuespill, men det kom aldri noe mer, og Ibsens helsetilstand i hans siste år har derfor historisk interesse. Hvilke sykdommer lå til grunn for Ibsens sviktende helse, og hva døde han av? Hvilken behandling fikk han? Trakk han veksler på sin erfaring som apotekerlæring i sine siste år? Hvilket forhold hadde han til legene som behandlet ham?

Jan C. Frich er lege og dr.med. Han er spesialist i hjerne- og nervesykdommer, og er ansatt som forsker ved Universitetet i Oslo. Han er medlem av Den norske nevrolitterære klubb og er medredaktør for boken “På sykeleiet - sykdom og medisin i litteraturen” (2004).

Foredragsholder: Jørgen Haave, Telemarksmuseet
Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Tidspunkt: Torsdag 3. september kl 19.00
Inngang: 50,- kr, enkel servering

Oskar Mosfjelds bok Henrik Ibsen og Skien (1949) fikk hard medfart allerede da den ble presentert i doktordisputas. På tross av dette er mange av Mosfjelds myter høyst levende den dag i dag. NRKs påkostede biografiske serie ”En udødelig mann” fra 2006, gjentar ikke bare Mosfjelds myter om Ibsens barndom, men spinner også videre på usikre kilder. Jørgen Haave ved Telemark museum vil i sitt foredrag forsøke å avsløre hva som ligger bak Mosfjelds fremstilling av Ibsen.

Jørgen Haave har hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, med avhandlingen Død tro: Ibsens Gengangere i lys av Nietzsches filosofi (2003). Han arbeider som stedsansvarlig ved Henrik Ibsen-museet i Skien.

Ibsen-seminar med Hilde Bondevik, Universitetet i Oslo

Sted: Ibsen-museet, Henrik Ibsens gate 14
Tidspunkt: Torsdag 7. mai kl 19.00
Inngang: kr 50,-, enkel servering. Salg og signering av bok.

Hysteri var en utbredt medisinsk diagnose i Norge mellom 1870 og 1915. Idehistoriker Hilde Bondevik har skrevet om dette i boken Medisinens orden og hysteriets uorden, om hysteriets gullalder i Norge. Bondevik analyserer hvordan hysteriet i denne perioden ble brukt som en metafor for det kvinnelige, og som en protest mot undertrykkelse.

I litteraturen ser vi en lignende dveling ved det hysteriske i samme tidsrom. Forfatterne var påvirket av medisinernes tekster, på samme tid som litteraturen inspirerte fagmedisinernes analyser.

Henrik Ibsens Hedda Gabler og Nora er kvinneskikkelser med datidens hysteriske symptomer. I internasjonal litteratur var særlig Gustave Flauberts Madame Bovary et tidlig verk som franske leger viste til. Ibsen skrev i sine egne nedtegnelser om Hedda at hysteriet inspirerer hennes handlinger. Ibsen var ikke den eneste i Norge. Også Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram og Knut Hamsun skrev om hysteriske personer.

Ingen annen såkalt ikke-dødelig sykdom har som hysteri gitt opphav til en så blomstrende og følelsesladet mytepoetisk flora. Hysteri er imidlertid en av medisinens eldste diagnoser og mest kontroversielle sykdommer. Den finnes ikke bare i medisinen, men også i folketroen, kunsten og litteraturen, så vel som i dagligtale og moderne såpeopera. Hysteri har en lang og spennende historie, hvor særlig overgangen til det 19. århundre fremstår som en sentral periode.

Hilde Bondevik er idéhistoriker og førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Oddbjørn Johannessen

Årets første Ibsen-seminar vil ha jubilanten Hamsun som tema. Knut Hamsun ga ofte og tydelig uttrykk for forakt for teateret. “Dramaet er den ufuldkomneste Digtform av alle”, skrev han for eksempel en gang til Georg Brandes. Og han nektet sin skuespiller-kone Marie å fortsette som scenekunstner. Ikke desto mindre ga han selv ut hele seks dramatiske verk i perioden 1895 - 1910.  Han la heller ikke skjul på sin antipati overfor samtidens store dramatiker, Henrik Ibsen.  I de litterære foredragene Hamsun reiste rundt med i begynnelsen av 1890-årene var nettopp Ibsen skyteskiven. Går vi imidlertid Hamsuns egne dramaer nærmere etter i sømmene, ser vi at han tydelig har stjålet både grep og motiver fra flere Ibsen-skuespill.  Det kommende Ibsen-seminaret skal fokusere spesielt på dette paradokset.

Oddbjørn Johannessen er amanuensis i nordisk ved Universitetet i Agder og har arbeidet med forfatterskapet til blant annet Knut Hamsun, Henrik Ibsen og Jens Bjørneboe. Han er tilknyttet ”Grimstad – dikternes by” i halv stilling.

Sted: Terje Vigen-rommet, Ibsenhuset, Henrik Ibsens gate 14, Grimstad
Tidspunkt: Torsdag 12. februar kl 19.00
Inngang: Kr 50,- enkel servering